tirsdag 13. november 2012

Vår unike stjernehimmel



Hensikten er å observere stjernebilder og stjernenes bevegelser.
Utstyrsliste: Kamera, kikkert, notatblokk, penn, naturfagsbok.

1.     Finne og undersøke Karlsvogna:
Karlsvogna består av de sju mest lyssterke stjernene vi ser på himmelen, som også utgjør en del av Store Bjørn. Den ene delen av Karlsvogna består faktisk av to stjerner, i stedet for en. Dette er Mizar og Alcor som heller ikke er vanskelig å legge merke til.
2.     Finne og undersøke Polarstjernen:
Polarstjernen er en synlig stjerne som er plassert nærmest himmelens nordpol. Ved å bruke samme teknikk som for å finne stjernebildet Karlsvogna, finner vi Lillebjørn. Den har en lysstyrke som er 2500 ganger så sterk som solen, som på fagspråket heter: -8,m6.
Polarstjernen er det vi kaller for en spektroskopisk trippelstjerne, noe som vil si at den inneholder tre stjerner: En som er nærmest, kalt Polaris A, en som er lengre unna (som må sees med stjernekikkert) Polaris B og den tredje kretser rundt Polaris A og er meget vanskelig å se på grunn av at den er så lyssvak.
3.      
4.     Forflyttelse:
Polarstjernen og Karlsvogna har samme posisjonen til hverandre, men de flytter seg fra der jeg ser etter en times tid. Man kan si at ettersom jorden sirkulerer og hvor man er, enten i nord, sør, øst eller vest vil de se forskjellige ut fra hvor man ser de fra – spesielt Karlsvogna som ligner på en handlevogn her i nord, mens i andre deler av verden speilvendes stjernebildet og oppfattes på en annen måte.  En faktor som spiller en stor rolle her er at jorda og stjernene går i forskjellige baner, noe som man tydelig kan se.
5.     Finne og undersøke Kassiopeia:
Kassiopeia er et stjernebilde bestående av fem stjerner i en skjev W-formasjon. To av disse stjernene er de mest lyssterke i vår galakse:
Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae. Nettopp fordi stjernebildene ser ulike ut fra forskjellige steder på jordkloden, ser amerikanerne dette stjernebildet ut som en M på himmelen, og Kassiopeia blir kalt for Mc Donalds på amerikansk.
6.     Finne og undersøke Andromedagalaksen:
Andromedagalaksen er den nærmeste galaksen til Melkeveien. Dette er også det fjerneste objektet vi kan se med det blotte øye, med tanke på at galaksen er circa 2,3 millioner lyssår unna.
Jeg klarte ikke å se denne galaksen på stjernehimmelen, selv ved hjelp av kikkert. Om man skal se det sterke lyset godt, må lufta være tørr og ingen strølys som forstyrrer. I tillegg skriver en nettside at månen ikke må være fremme for å kunne se den.
7.     Finne og undersøke Svanen:
Svanen inneholder mer enn 300 stjerner og er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelvingen. Den lyssterke stjernen Vega, som for øvrig utgjør kanten til ”Sommertriangelet”. Det triangelet består av stjernene Vega, Altair og Deneb. Dette stjernebildet inneholder også et svart hull, som vi ikke kan se.
8.     Finne og undersøke Orion:
Orion er et kjent stjernebilde på himmelen, og inneholder de tre svært lyssterke stjernene Betelgeuse, Bellatrix og Rigel. Gjennom å kunne se på fargen på stjernene, kan vi få vite cirka avstand fra oss til stjernen. Betelgeuse har en rødlig oransje farge, mens Rigel har en hvit og blålig farge. Dette betyr, etter lært kunnskap om avstand, at Betelgeuse er en kaldere stjerne enn Rigel.
9.     Finne og undersøke Orions sverd:
Under Orions belte finner vi Orions sverd, som er en del av det totale stjernebildet. Her blir det dannet nye stjerner, også kalt stjernetåke som i dette tilfellet heter Oriontåken.
10.  Finne og undersøke Sirius:
Dette er den mest lyssterke stjernen vi kan se med det blotte øyet. Dobbeltstjernen er en del av stjernebildet Store Hund. Sirius befinner seg cirka 8,6 lysår fra vårt solsystem, og vi kan dele inn stjernen inn i to deler: Sirius A og B. Sirius A har lik funksjon som sola, men større, mens Sirius B er på størrelse med jorda, men den har blitt forvandlet til en hvit dverg fordi den er i ferd med å dø.
11.  Forklare og redegjøre for for et dreibart stjernekart eller planisfære:
En planisfære er et roterende stjernekart med to justerbare skiver som roterer på et felles pivotpunkt. De brukes for å kunne vite stjernenes posisjon til ulike tider og datoer. Dette verktøyet er et hjelpemiddel for å oppdage stjernebildene lettere.

Dette forsøket kunne være krevende, med tanke på strølys, spesielt i byene og klar stjernehimmel for å kunne se mange av stjernebildene nevnt ovenfor.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar