Menneskers arvelige forhold

Hensikten med forsøket: Hensikten er å undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper. Kort sagt få innblikk i hvordan jeg har blitt meg.

Utstyr:
 – PTC-papir
 – Deg selv
– Utskrift av det genetiske hjulet

Fremgangsmåte:
1. Fyll ut skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper.
 2. Bruk "Det genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har, på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Det genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser.

I dette forsøket skal du skravere den sektoren som passer til dine egenskaper. Sektoren snevres inn når du går utover hjulet. Hvis du har den recessive egenskapen, skraverer du feltet med to små bokstaver, mens har du den dominante egenskapen, skraverer du feltet med en stor bokstav. Begynn i sentrum av hjulet og følg den veien utover som passer dine egenskaper og genotyper.

Resultat:
1)
Kjønn - Gutt - xy - Gutt - xy Øyefarge - B? - Brun - B? 
Tungerulling - Rulle - T? - Rulle - T? Øreflipp - Fri - F? - Rulle - F?
Foldede hender - Venstre tommel øverst - hh - Venstre tommel øverst - hh
Lillefingers form - Rett lillefinger - ll - Rett lillefinger - ll

2) Genotypenummeret mitt: 4. Mange har ikke likt nummer på grunn av ulike egenskaper og det avhenger av ditt kjønn.

3)
PTC-smak - Smaker - S? - Smaker - S?
Korslagte armer - Høyre arm øverst - K?- Høyre arm øverst - K?
Hår på fingrenes midt-ledd - Hår - M? - Hår - M? 
Fregner - Ikke fregner - aa - Ikke fregner - aa
Nesefasong - Oppstopper - nn - Oppstopper - nn
Haike-tommel - Haike-tommel - C? - Haike-tommel - C?
Irissirkel - Ikke irissirkel - ii - Ikke irissirkel - ii
Hårlinje (i pannen) - Rett - hh - Rett - hh

I forhold til det ”genetiske hjulet” så har bærer jeg preg av recessive gener. Min verdi var nr. 4. For hvis dine gener er recessive, skraverer du feltet med små bokstaver, mens har du den dominante egenskapene, skraverer du feltet med stor bokstav. I mitt genetiske hjul skraverte jeg derfor inn i de små bokstavene, som vil si at mine egenskaper (gener) er recessive. Men undersøkelsen kan utvides for å sem er eksakt hva dine egenskaper er. For eksempel har jeg ikke rødt hår, vanlig pannlokk, ikke nattblind, ikke nærsynt, ikke diabetes, fyldige lepper, hårvirvel som går med sola og grop i haka som bærer preg av de dominante egenskaper. Det tyder på at jeg har et omfang av dominante gener, noe som er til stor kontrast mot den første tabellen som henviser til "det genetiske hjulet," der jeg har et omfang av recessive gener. Tabellen bør derfor utvides, i likhet med hjulet, slik at man får en mer korrekt framstilling av hva slags genotype og fenotype man har.

Konklusjon:
Etter og ha sett på det “genetiske hjulet” og gjerne sammenlignet dine resultater med andre klassekamerater, ser du at sannsynligheten for at to personer har like genotyper er uvanlig. Vi kan ha noen like, men at alle er helt like etter flere forsøk, er først et tilfelle ved eneggede tvillinger eller klonede mennesker. Men man kan likevel ha mange like egenskaper, dette i forhold til det samfunnet vi lever i, da det viser seg at mange formerer seg med de samme genene i Norge. Men når det er sagt, vil det til slutt være store forskjeller mellom oss, selvom vi kan vi kan ha mange av de samme trekkene, vil det etterhvert vise seg at vi har ulike gener, om man går grundig nok inn i undersøkelser. Dette viser til at ulike mutivasjoner i kropper er med på å gjøre oss alle spesielle.

----
Svar på spørsmålene i boka:
4) Det er få personer i en klasse som har helt like arveanlegg etter disse undersøkelsene, men hvis noen har like arveanlegg, kan man sjekke om man har recessive eller dominante arveanlegg.
5) Eneggede tvillinger er de eneste som kan helt lik genotype for alle egenskaper. Eller menneskekloning, noe som er forbudt i Norge.
6) Man kan klone mennesker, eller så har vi som sagt eneggede tvillinger.

Forsøk med sitronbatteri

Hensikt: Hensikten med forsøket var å se hvordan man kan laget et enkelt batteri ut i fra å bruke en sitron som en elektrolytt. 

Utstyr:
- Sitron
- Kobberelektrode
- Sinkelektrode
- Multimeter
- Lysdiode

Hypotese: Jeg tror at når vi kobler sammen de to ulike elektrodene, vil sitronen fungere som en elektrolytt (en væske som kan lede strøm), og vi vil få en strøm mellom de to elektrolyttene. 

Fremgangsmåte:
1. Først startet vi med at å koble den sinkelektroden på den ene siden av sitronen, og kobberelektroden på den andre.
2. Disse to elektrodene koblet vi så til et multimeter.
3. Til slutt festet vi en lysdiode i sitronen, midt imellom de to elektrodene.

Resultat: Vi fikk ikke lysdioden til å lyse når vi festet den i sitronen. Multimeteret vårt målte o,9 Volt i strømkretsen.

Konklusjon: Sink er lengre til venstre i spenningsrekka enn kobber, og atomene i sinkelektroden gir derfor lettere fra seg elektroner enn kobberelektroden. Når sinkelektroden reagerer med elektrolytten (sitronsaften) får vi en redoksreaksjon. Sinkatomene gir ifra to elektroner, og vi får da positive sinkelektroner. Reaksjonen rundt sinkelektroden blir derfor slik: Zn → Zn2+ + 2e-. Kobber atomene derimot ligger lengre til høyre i spenningsrekka, og vil derfor heller motta elektroner i fra sinkelektroden. Dette fører til at det vil gå en elektrisk strøm av elektroner ifra sinkeelektroden (- pol), gjennom elektrolytten (sitronen) og frem til kobberelektrolytten (+ pol). Ved å feste lysdioden midt mellom elektrodene skal man da kunne få den elektriske strømmen til å gå gjennom dioden på veien, og dermed få den til å lyse. Teoretisk sett skulle lysdioden ha begynt å lyse når vi koblet den til sitronbatteriet vårt, og det er derfor litt usikkert hvorfor den ikke gjorde det. En av grunnene kan være at sitronbatteriet kun avgir litt elektronisk energi, og derfor er langt fra et godt batteri. Det kan derfor være at den elektriske strømmen rett og slett ble for ustabil eller liten til at lysdioden lyste merkbart. Vi målte også som sagt at spenningen i kretsen vår var 0,9 V, og for at lysdioden skulle ha lyst måtte man ha hatt minst 1,52 V. Med andre ord var det for lav spenning i sitronbatteriet vårt til at dioden kunne lyse.

Metallenes spenningsrekke

Hensikt med forsøket: Hensikten er å se på hvordan en reaksjon oppstår når to metaller med ulik plassering i spenningsrekka reagerer med hverandre.

Utstyr: Sølvnitrat (Aq - Flytende væske): Er en kjemisk forbindelse (AgNO3) av sølv, nitrogen og oksygen. Kobber (S - Fast): Er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og atomnummer 29. Reagensglass

Hypotese: Kobberet har en lavere posisjon på spenningsrekka enn sølv, noe som vil si at kobberet blir positivt ladd (reduseres) og sølv negativt ladd (oksideres) under en redoksreaksjon.

Fremgangsmåte:
1. Lage et juletre av et kobberbasert fast stoff, eller bruk en kobbermynt.
2. Plassere juletreet/kobbermynten i et beger, fylt opp med sølvnitrat.
3. Se reaksjonen mellom sølvnitratet og kobberet I mynten/gjenstanden.

Resultat: Jo lenger metallene ligger fra hverandre på spenningsrekka, jo større spenning oppstår. Og derfor vil det også skje en redoksreaksjon når kobber kommer i kontakt med en sølvnitratløsning. Elektronene overføres på grunn av spenningsforskjellene mellom metallene. Sølvionene går over til sølv ved tilførsel av et elektron: Ag+ + e- = Ag 2 Ag++ Cu → 2 Ag + Cu2+

Konklusjon: En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon hvor et stoff blir redusert, mens det andre blir oksidert. Det handler om å oppfylle åttetallsregelen til stoffet, hvor det ytterste skallet skal inneholde åtte elektroner, som får en redoksreaksjon til å skje. Metallene må også være stå i forhold til hverandre i spenningsrekka. For eksempel hvis du skulle tatt sølv i en løsning med kobberioner, ville det ikke blitt en redoksreaksjon, nettopp fordi sølv står lavere i spenningsrekka enn kobber og holder sterkere på sine elektroner enn kobber som er høyere på metallenes spenningsrekke.