Menneskers arvelige forhold

Hensikten med forsøket: Hensikten er å undersøke fordelingen hos oss selv mellom ulike fenotyper og genotyper. Kort sagt få innblikk i hvordan jeg har blitt meg.

Utstyr:
 – PTC-papir
 – Deg selv
– Utskrift av det genetiske hjulet

Fremgangsmåte:
1. Fyll ut skjemaet med dine egne fenotyper og genotyper.
 2. Bruk "Det genetiske hjulet" og finn ut hvilket genotypenummer du har, på grunnlag av opplysningene i tabellen. "Det genetiske hjulet" består av seks ringer utenfor hverandre slik figuren viser.

I dette forsøket skal du skravere den sektoren som passer til dine egenskaper. Sektoren snevres inn når du går utover hjulet. Hvis du har den recessive egenskapen, skraverer du feltet med to små bokstaver, mens har du den dominante egenskapen, skraverer du feltet med en stor bokstav. Begynn i sentrum av hjulet og følg den veien utover som passer dine egenskaper og genotyper.

Resultat:
1)
Kjønn - Gutt - xy - Gutt - xy Øyefarge - B? - Brun - B? 
Tungerulling - Rulle - T? - Rulle - T? Øreflipp - Fri - F? - Rulle - F?
Foldede hender - Venstre tommel øverst - hh - Venstre tommel øverst - hh
Lillefingers form - Rett lillefinger - ll - Rett lillefinger - ll

2) Genotypenummeret mitt: 4. Mange har ikke likt nummer på grunn av ulike egenskaper og det avhenger av ditt kjønn.

3)
PTC-smak - Smaker - S? - Smaker - S?
Korslagte armer - Høyre arm øverst - K?- Høyre arm øverst - K?
Hår på fingrenes midt-ledd - Hår - M? - Hår - M? 
Fregner - Ikke fregner - aa - Ikke fregner - aa
Nesefasong - Oppstopper - nn - Oppstopper - nn
Haike-tommel - Haike-tommel - C? - Haike-tommel - C?
Irissirkel - Ikke irissirkel - ii - Ikke irissirkel - ii
Hårlinje (i pannen) - Rett - hh - Rett - hh

I forhold til det ”genetiske hjulet” så har bærer jeg preg av recessive gener. Min verdi var nr. 4. For hvis dine gener er recessive, skraverer du feltet med små bokstaver, mens har du den dominante egenskapene, skraverer du feltet med stor bokstav. I mitt genetiske hjul skraverte jeg derfor inn i de små bokstavene, som vil si at mine egenskaper (gener) er recessive. Men undersøkelsen kan utvides for å sem er eksakt hva dine egenskaper er. For eksempel har jeg ikke rødt hår, vanlig pannlokk, ikke nattblind, ikke nærsynt, ikke diabetes, fyldige lepper, hårvirvel som går med sola og grop i haka som bærer preg av de dominante egenskaper. Det tyder på at jeg har et omfang av dominante gener, noe som er til stor kontrast mot den første tabellen som henviser til "det genetiske hjulet," der jeg har et omfang av recessive gener. Tabellen bør derfor utvides, i likhet med hjulet, slik at man får en mer korrekt framstilling av hva slags genotype og fenotype man har.

Konklusjon:
Etter og ha sett på det “genetiske hjulet” og gjerne sammenlignet dine resultater med andre klassekamerater, ser du at sannsynligheten for at to personer har like genotyper er uvanlig. Vi kan ha noen like, men at alle er helt like etter flere forsøk, er først et tilfelle ved eneggede tvillinger eller klonede mennesker. Men man kan likevel ha mange like egenskaper, dette i forhold til det samfunnet vi lever i, da det viser seg at mange formerer seg med de samme genene i Norge. Men når det er sagt, vil det til slutt være store forskjeller mellom oss, selvom vi kan vi kan ha mange av de samme trekkene, vil det etterhvert vise seg at vi har ulike gener, om man går grundig nok inn i undersøkelser. Dette viser til at ulike mutivasjoner i kropper er med på å gjøre oss alle spesielle.

----
Svar på spørsmålene i boka:
4) Det er få personer i en klasse som har helt like arveanlegg etter disse undersøkelsene, men hvis noen har like arveanlegg, kan man sjekke om man har recessive eller dominante arveanlegg.
5) Eneggede tvillinger er de eneste som kan helt lik genotype for alle egenskaper. Eller menneskekloning, noe som er forbudt i Norge.
6) Man kan klone mennesker, eller så har vi som sagt eneggede tvillinger.

Forsøk med sitronbatteri

Hensikt: Hensikten med forsøket var å se hvordan man kan laget et enkelt batteri ut i fra å bruke en sitron som en elektrolytt. 

Utstyr:
- Sitron
- Kobberelektrode
- Sinkelektrode
- Multimeter
- Lysdiode

Hypotese: Jeg tror at når vi kobler sammen de to ulike elektrodene, vil sitronen fungere som en elektrolytt (en væske som kan lede strøm), og vi vil få en strøm mellom de to elektrolyttene. 

Fremgangsmåte:
1. Først startet vi med at å koble den sinkelektroden på den ene siden av sitronen, og kobberelektroden på den andre.
2. Disse to elektrodene koblet vi så til et multimeter.
3. Til slutt festet vi en lysdiode i sitronen, midt imellom de to elektrodene.

Resultat: Vi fikk ikke lysdioden til å lyse når vi festet den i sitronen. Multimeteret vårt målte o,9 Volt i strømkretsen.

Konklusjon: Sink er lengre til venstre i spenningsrekka enn kobber, og atomene i sinkelektroden gir derfor lettere fra seg elektroner enn kobberelektroden. Når sinkelektroden reagerer med elektrolytten (sitronsaften) får vi en redoksreaksjon. Sinkatomene gir ifra to elektroner, og vi får da positive sinkelektroner. Reaksjonen rundt sinkelektroden blir derfor slik: Zn → Zn2+ + 2e-. Kobber atomene derimot ligger lengre til høyre i spenningsrekka, og vil derfor heller motta elektroner i fra sinkelektroden. Dette fører til at det vil gå en elektrisk strøm av elektroner ifra sinkeelektroden (- pol), gjennom elektrolytten (sitronen) og frem til kobberelektrolytten (+ pol). Ved å feste lysdioden midt mellom elektrodene skal man da kunne få den elektriske strømmen til å gå gjennom dioden på veien, og dermed få den til å lyse. Teoretisk sett skulle lysdioden ha begynt å lyse når vi koblet den til sitronbatteriet vårt, og det er derfor litt usikkert hvorfor den ikke gjorde det. En av grunnene kan være at sitronbatteriet kun avgir litt elektronisk energi, og derfor er langt fra et godt batteri. Det kan derfor være at den elektriske strømmen rett og slett ble for ustabil eller liten til at lysdioden lyste merkbart. Vi målte også som sagt at spenningen i kretsen vår var 0,9 V, og for at lysdioden skulle ha lyst måtte man ha hatt minst 1,52 V. Med andre ord var det for lav spenning i sitronbatteriet vårt til at dioden kunne lyse.

Metallenes spenningsrekke

Hensikt med forsøket: Hensikten er å se på hvordan en reaksjon oppstår når to metaller med ulik plassering i spenningsrekka reagerer med hverandre.

Utstyr: Sølvnitrat (Aq - Flytende væske): Er en kjemisk forbindelse (AgNO3) av sølv, nitrogen og oksygen. Kobber (S - Fast): Er et grunnstoff med kjemisk symbol Cu og atomnummer 29. Reagensglass

Hypotese: Kobberet har en lavere posisjon på spenningsrekka enn sølv, noe som vil si at kobberet blir positivt ladd (reduseres) og sølv negativt ladd (oksideres) under en redoksreaksjon.

Fremgangsmåte:
1. Lage et juletre av et kobberbasert fast stoff, eller bruk en kobbermynt.
2. Plassere juletreet/kobbermynten i et beger, fylt opp med sølvnitrat.
3. Se reaksjonen mellom sølvnitratet og kobberet I mynten/gjenstanden.

Resultat: Jo lenger metallene ligger fra hverandre på spenningsrekka, jo større spenning oppstår. Og derfor vil det også skje en redoksreaksjon når kobber kommer i kontakt med en sølvnitratløsning. Elektronene overføres på grunn av spenningsforskjellene mellom metallene. Sølvionene går over til sølv ved tilførsel av et elektron: Ag+ + e- = Ag 2 Ag++ Cu → 2 Ag + Cu2+

Konklusjon: En redoksreaksjon er en kjemisk reaksjon hvor et stoff blir redusert, mens det andre blir oksidert. Det handler om å oppfylle åttetallsregelen til stoffet, hvor det ytterste skallet skal inneholde åtte elektroner, som får en redoksreaksjon til å skje. Metallene må også være stå i forhold til hverandre i spenningsrekka. For eksempel hvis du skulle tatt sølv i en løsning med kobberioner, ville det ikke blitt en redoksreaksjon, nettopp fordi sølv står lavere i spenningsrekka enn kobber og holder sterkere på sine elektroner enn kobber som er høyere på metallenes spenningsrekke.

Hydrogensamfunnet

En teaser om hydrogengass og hydrogensamfunnet. Enjoy!

Vår unike stjernehimmel

Hensikten er å observere stjernebilder og stjernenes bevegelser.
Utstyrsliste: Kamera, kikkert, notatblokk, penn, naturfagsbok.

1.     Finne og undersøke Karlsvogna:
Karlsvogna består av de sju mest lyssterke stjernene vi ser på himmelen, som også utgjør en del av Store Bjørn. Den ene delen av Karlsvogna består faktisk av to stjerner, i stedet for en. Dette er Mizar og Alcor som heller ikke er vanskelig å legge merke til.

2.     Finne og undersøke Polarstjernen:
Polarstjernen er en synlig stjerne som er plassert nærmest himmelens nordpol. Ved å bruke samme teknikk som for å finne stjernebildet Karlsvogna, finner vi Lillebjørn. Den har en lysstyrke som er 2500 ganger så sterk som solen, som på fagspråket heter: -8,^m6.
Polarstjernen er det vi kaller for en spektroskopisk trippelstjerne, noe som vil si at den inneholder tre stjerner: En som er nærmest, kalt Polaris A, en som er lengre unna (som må sees med stjernekikkert) Polaris B og den tredje kretser rundt Polaris A og er meget vanskelig å se på grunn av at den er så lyssvak.

3.      

4.     Forflyttelse:
Polarstjernen og Karlsvogna har samme posisjonen til hverandre, men de flytter seg fra der jeg ser etter en times tid. Man kan si at ettersom jorden sirkulerer og hvor man er, enten i nord, sør, øst eller vest vil de se forskjellige ut fra hvor man ser de fra – spesielt Karlsvogna som ligner på en handlevogn her i nord, mens i andre deler av verden speilvendes stjernebildet og oppfattes på en annen måte.  En faktor som spiller en stor rolle her er at jorda og stjernene går i forskjellige baner, noe som man tydelig kan se.

5.     Finne og undersøke Kassiopeia:
Kassiopeia er et stjernebilde bestående av fem stjerner i en skjev W-formasjon. To av disse stjernene er de mest lyssterke i vår galakse: Cassiopeiae og V509 Cassiopeiae. Nettopp fordi stjernebildene ser ulike ut fra forskjellige steder på jordkloden, ser amerikanerne dette stjernebildet ut som en M på himmelen, og Kassiopeia blir kalt for Mc Donalds på amerikansk.

6.     Finne og undersøke Andromedagalaksen:
Andromedagalaksen er den nærmeste galaksen til Melkeveien. Dette er også det fjerneste objektet vi kan se med det blotte øye, med tanke på at galaksen er circa 2,3 millioner lyssår unna.
Jeg klarte ikke å se denne galaksen på stjernehimmelen, selv ved hjelp av kikkert. Om man skal se det sterke lyset godt, må lufta være tørr og ingen strølys som forstyrrer. I tillegg skriver en nettside at månen ikke må være fremme for å kunne se den.

7.     Finne og undersøke Svanen:
Svanen inneholder mer enn 300 stjerner og er et stjernebilde på den nordlige himmelhvelvingen. Den lyssterke stjernen Vega, som for øvrig utgjør kanten til ”Sommertriangelet”. Det triangelet består av stjernene Vega, Altair og Deneb. Dette stjernebildet inneholder også et svart hull, som vi ikke kan se.

8.     Finne og undersøke Orion:
Orion er et kjent stjernebilde på himmelen, og inneholder de tre svært lyssterke stjernene Betelgeuse, Bellatrix og Rigel. Gjennom å kunne se på fargen på stjernene, kan vi få vite cirka avstand fra oss til stjernen. Betelgeuse har en rødlig oransje farge, mens Rigel har en hvit og blålig farge. Dette betyr, etter lært kunnskap om avstand, at Betelgeuse er en kaldere stjerne enn Rigel.

9.     Finne og undersøke Orions sverd:
Under Orions belte finner vi Orions sverd, som er en del av det totale stjernebildet. Her blir det dannet nye stjerner, også kalt stjernetåke som i dette tilfellet heter Oriontåken.

10.  Finne og undersøke Sirius:
Dette er den mest lyssterke stjernen vi kan se med det blotte øyet. Dobbeltstjernen er en del av stjernebildet Store Hund. Sirius befinner seg cirka 8,6 lysår fra vårt solsystem, og vi kan dele inn stjernen inn i to deler: Sirius A og B. Sirius A har lik funksjon som sola, men større, mens Sirius B er på størrelse med jorda, men den har blitt forvandlet til en hvit dverg fordi den er i ferd med å dø.

11.  Forklare og redegjøre for for et dreibart stjernekart eller planisfære:
En planisfære er et roterende stjernekart med to justerbare skiver som roterer på et felles pivotpunkt. De brukes for å kunne vite stjernenes posisjon til ulike tider og datoer. Dette verktøyet er et hjelpemiddel for å oppdage stjernebildene lettere.

Dette forsøket kunne være krevende, med tanke på strølys, spesielt i byene og klar stjernehimmel for å kunne se mange av stjernebildene nevnt ovenfor.

Elevundersøkelse: SPEKTER

Hensikt med forsøket: 

Se hva slags lysspektre forskjellige strålingskilder har.

Hypotese: 

Mangesiumstråd: Jeg tror det skarpe lyset vil gi bestemte spektralinjer, altså vi vil få et emisjonsspekter.
Lysstoffrør: Fordi lyset passerer g jennom en gass, vil jeg tro at enkelte fotoner blir tatt opp i gassen. Dette vil gi noen sterke og noen svake bølgelengder. Jeg tror vi da får en absorpsjonsspekter.
Sollys: Sollys gir et høyt trykk, hvor du ser alle fargene i et spekter, noe som vil gi et sammenhengende spekter.

Utstyr: 

– Håndspektroskop
– Lighter/fyrstikker
– Porselenskål
– Magnesiumtråd
– Lysstoffrør (gasslampe)
– Digeltang

Fremgangsmåte: 

Vi hentet frem nødvendig utstyr til de ulike forsøkene. Når vi skulle antenne magnesiumstråd var det viktig å ha en porselenskål under for å ikke få aske tilsølt. Med å holde magnesiumstråden i digeltangen, for den er meget varm så antenner du den og studerer spekteret lyset gir gjennom et håndspektroskop.
For å finne spekteret i et lysstoffrør bruker du håndspektroskopet til å se opp i lysrøret. Det samme gjør du med sollyset – se helst mot solen for å få best effekt av lysspekteret.

Resultat: 

Magnesiumstråd: Det stemte med min hypotese, men man ser et bedre emisjonsspekter under mørkere forhold.
Lysstoffrør: Det stemte med min hypotese, hvor noen fotoner blir tatt opp i gassen. Dette gir svake og sterke bølgelengder, som da gir oss et emisjonsspekter.
Sollys: Sollyset gir et sammenhengende spekter da sollyset sender ut store mengder energi (fotoner) som gir alle fargene i et spekter.

Konklusjon: 

Magnesiumstråd: Når du varmer opp et materiale tilføres det energi som den tar opp og sender ut igjen i form av fotoner. Hvert stoff sender ut fotoner av bestemte bølgelengder, og det er disse fotonene med disse bølgelengdene du ser i emisjonsspektert.Blåfargen på lyset symboliserer kortere bølgelengder og bruker mye energi kontra de andre gjenstandene vi sjekket spektre på.

Lysstoffrør: Her sendes elektroner (strøm) som tilfører gassen i lysstoffrøret energi som gassen tar opp. Her blir energien sendt ut gjennom lysstoffrøret som kaster ut fotoner med noen bestemte bølgelengder i alle retninger. De bølgelengdene synes nesten ikke i et lysspekter, fordi kun noen av fotonene med denne bølgelengden treffer absorpsjonsspekteret. De mørke feltene i spekteret viser de manglede frekvenser og hvilke farger som kan se feil ut i lyset. I et hvitt/gult farget lysstoffrør er det gassen helium, hvor riktig trykk- og temperaturforhold fører til at hydrogenkjerner reagerer med hverandre og danner gassen helium.

Sollys: Sollyset sender ut fotoner av alle mulig bølgelengder, og man får derfor ikke noe hull i spekteret. Dermed får vi et sammenhengende spekter av alle fargenyanser. Lyset fra solen passerer gjennom et lag kjølig gass, også kalt solatmosfæren. Atomene i gassen absorberer fotoner som har nok energi, noe som gjør at atomene mister energi. Denne energiforskjellen sender atomet ut som elektromagnetisk stråling - UV-stråling. Våre øyne klarer ikke å registrere en slik stråling, dette på grunn av at den har kortere bølgelengde enn synlig lys.

Et økosystem i endring

Hensikten med denne oppgaven var å undersøke et økosystem i naturen. I tillegg skal vi også analysere og drøfte hvilken del av suksesjonsprosessen var i, og hvorfor.

Utstyr:
– Kamera: Nikon D3000
– Skrivesaker
– Notatblokk
– Læreboka
– NDLA.no

For å finne et økosystem i nærheten av bosted valgte jeg et skogholt i Underlia, til å undersøke og analysere hvor i suksesjonsprosessen økosystemet var i. Jeg skal nå finne ut hvilke arter, abiotiske og biotiske faktorer som lever nettopp her.
I skogholtet jeg bestemte meg for å se nærmere på befant det seg viktige planter som ormetelg og gress for fotosyntesen – slik at planter og dyrearter i området får druesukker til celler og transport av oksygen i kroppen. Det var også en bekk i nærheten som tilføyer fuktighet og næring til jorda, som igjen går inn i røtter til planter, busker og trær. I tillegg fantes det mange furuer, noe gran og bjørk innimellom. Dette tyder på at vi har en blandet skog, og har muligens vært i utvikling i flere tusen år. Ettersom det ser ut som det er kontinuerlig skogshogst her, vil økosystemet få forandringer. De nye forholdene vil gi livsgrunnlag for organismer med andre miljøtilpasninger enn de som tidligere levde her. Så derfor er dette en sekundær suksesjon, fordi det også er turvei i området som også påvirker miljøet rundt. Mennesker og husdyr vil alltid ferdes rundt økosystemet, noe som påvirker arter og planter som lever der. I skogområdet jeg undersøkte finnes dyrearter som maur, edderkopper, mygg, elg, rådyr og hare. Dette på grunn av at det finnes rikelig med grønne planter og fruktig jord (pga bekken) så liker små dyr seg i området. Større planteetende dyr vil dermed også passe inn i økosystemet som rådyr og elg, samt hare. 

Endringene som skjer i et økosystem deles inn i tre typer suksesjoner: pionerfasen, konsolideringsfasen og klimaksfasen. I pionerfasen er startfasen for et økosystem hvor små planter og busker blir etablert ettersom jordsmonn og røtter i jorda skaper underlaget til de andre fasene. I det økosystemet vi befinner oss i, er vi i konsolideringsfasen…

… Dette økosystemet har vart over tid, noe man kan se på størrelsen til trærne, fordi trær kommer i konsolideringsfasen. Det tar lenger tid for trær å kunne etablere seg, men når de først kommer, så utkonkurrer de flere av planteartene som lyng og bær på grunn av sollys og næringstilførsel fra jorda. I dette terrenget er det jevnlig hogst, noe som fører til et mer åpent terreng og sollys som når bakkenivå. Det blir derfor en blanding av høye trær og lav buksevekst. I tillegg til dette har vi nedbrytere som sopp og bakterier i dette økosystemet, slik at trær trives og vokser, og samtidig som dem bryter ned døde organismer. Bakteriene i økosystem liker seg best i fuktig klima, altså avhengig av vær, vind og temperatur. Bakterier er viktig for livsprosessen til planter og dyr, men kan også medføre sykdom.

Mens i sluttfasen, i klimaksfasen har økosystemet planter som ikke trenger mye sollys som blåbærlyng og grantrær, spesielt barskog i vårt land på grunn av vårt klimaforhold, som igjen leder oss til pH-verdien i jorda og fuktighet. Det som også spiller en rolle i forhold til plante- og dyreliv i et økosystem hvor klimaksfasen er nådd er hvor i landet det ligger hen.